Jeg vet at jeg innimellom har gjort det. Spesielt før. Spesielt da alt handlet om brattere, høyere og raskere. Spesielt da jeg lente meg 100% på andre og undervurderte verdien av egen kunnskap. Han som kjørte først visste jo. Men det hjelper lite når han som kjører først ligger begravet. Det var dette som skjedde med Gaute. Og heldigvis hadde Andreas som kom bak full kontroll på skredutstyret.
8 minutter lå Gaute under snøen. Og har du 8 minutter til overs idag anbefaler jeg deg å se denne filmen. Filmen om skiglede, skredfare, respekt for fjellet og kameratskap. En kjærlighetshistorie på liv og død. Dette er idag 6 år siden, og kanskje den gir et lite spark bak til å oppdatere de skredkunnskapene igjen. Kanskje et lite spark bak til å gå gjennom noen øvelsessøk og passe på at alle i følget kjenner til utstyret. Vi er fremdeles tidlig i sesongen og vi har fremdeles ingen å miste.
Her har jeg samlet noen skredtips fra Varsom (følg linkene i underoverskriftene) , men det beste er absolutt å kaste seg på et av sesongens kurs. Corona setter fremdeles noen føringer for disse kursene, men det å gå ut og øve med snøprofiler, kamerattesting og ellers skredøvelser er et godt steg i riktig retning. Om du kjenner en skredkyndig kan man jo alltids samle kohorten og friske opp kunnskapen sammen i påvente av plass på et av sesongens skredkurs 🙂

1. Skaff deg kunnskap, erfaring og gode holdninger
Snøskredterreng
Skredfarevurdering og faretegn
Skredfarevurdering består av to ting.
1. Vurdering av snødekket (faretegn, stabilitetstester og snøprofiler)
2. Været akkurat nå. (vind, temperatur og nedbør)
Og husk! Det å følge andres spor gir ikke nødvendigvis grønt lys. Her har jeg gått på et par blemmer selv. Og etter jeg begynte med speedflying ble det bare enda tydeligere hvor falsk sikkerhet dette faktisk kan være.

Snøskredproblemer
Noe av det viktigste i et snøskredvarsel er skredproblemene. Skredproblemene gir deg gode tips til hva du bør se etter i skredterreng under ulike forhold og hvordan du kan unngå fare. Følg rådene!
2. Ha alltid med deg sender/mottager (S/M), søkestang og spade i skredterreng.
Jeg har ofte hørt samtaler i skimiljøet hvorvidt søker og annet skredutstyr egentlig har effekt. Hvor lav statistikken på livredning er. Og så videre. Jeg tror filmen til Gaute og Andreas snakker for seg selv her. Det er virkelig snakk om liv eller død. Aldri kjør uten utsyr i sekken, selv om det bare er i skogen ved siden av anlegget.
Skredutstyr
Gruppetest S/M
Søk med sender/mottager (S/M) og søkestang

3. Les snøskredvarselet på varsom.no, og sjekk værmeldingen.
Snøskredvarselet
Finn informasjon (regObs)
Med regObs appen fra NVE i samarbeid med Statens Vegvesen, får du bratthetskart, kart over utløpssoner og mulighet til å lese både egne og andres observasjoner.
Værvarsler

4. Gjenkjenn snøskredterreng der du ferdes
Løsneområder
Det er verdt å merke seg at løsneområdet og utløsningspunktet for et snøskred ikke behøver å være samme sted. Snøskred kan fjernutløses.
Utløpssoner
Utløpssoner for snøskred er det området hvor snøskredet glir ut og stopper opp.
Terrengfeller
Terrengfeller er terrengformasjoner som både kan øke konsekvens av, og sannsynlighet for å bli tatt av snøskred.

5. Unngå skade
Ferdsel i snøskredterreng
Det første du gjør er å planlegge turen din godt. God planlegging er god risikohåndtering. Husk å lage reserveplaner.
Kameratredning
Nummer 1: Alle må ha med skredutstyr. Nummer 2: Alle må kunne bruke utstyret, selv under de verst tenkelige forhold. Her snakker igjen filmen til Gaute og Andreas for seg selv.
Derfor må man øve med utstyret. Et skredkurs gir deg en fin introduksjon til hvordan utstyret skal brukes, og så er det opp til deg å øve videre helt til rutinene sitter i ryggmargen.
Da vi øvde på dette i Chamonix pleide vi å også øve på å være nedgravd (under sikre forhold), slik at testen på hvordan man bruker hele utstyret blir så autentisk som mulig. Man kan også grave ned sekker med søkere i rundt i et område for et overblikk med bredde.
Tilleggsutstyr
