Kaldtvannsurf – Surfing i nord

Når vi tenker på surf tenker vi gjerne på Hawaii, bikinier, palmesus, blomstershortser, solkrem og turkis hav med rene, pumpende bølger. Kuldekrem, tykke og funksjonshemmende våtdrakter, brainfreece og neglesprett hører vel egentlig ikke hjemme i denne tropeidyllen. Men allikevel er det en stor kultur for kaldtvannssurf her i Norge – og ikke det at vi egentlig har så mye valg, men det er allikevel en spektakulær naturopplevelse å surfe i det iskalde vannet vi har langs vårt landstrakte fedreland. Dessuten er det fint å spare miljøet vårt for all den reisingen, og heller leke med de bølgene vi har i vår egen bakgård!

Hvem trenger palmer og hawaiiskjorter med lanskap som dette?

I’m not surfing – I’m surviving

Første gangen jeg dro på meg en våtdrakt og la på svøm med et altforstort longboard var jeg i god tro om at alpintkunnskapene mine kom til å berge meg i vannet og. I hvert fall litt! Jeg hadde jo balansen og kroppskoordineringen på plass, hadde jeg ikke? Så absolutt overhodet ikke. Jeg har aldri blitt mer banket opp i en idrett før, og fått så lite til men samtidig vært så gira på mer. Det er et merkelig paradoks, for fremdeles, etter å nå ha surfet noen ganger, får jeg i beste fall til 1 av 10 bølger. Jeg blir forbanna av å ikke få til bølgene, for å ha padlet så mye for bare å bli slått inn på stranden igjen – men når jeg får til én stakkarslig liten bølge er alle de andre håpløse bølgeforsøkene glemt.

Våtdrakten blir på en måte en del av sjarmen. Barrierene er kanskje større – men det blir litt mer «earn your turns» av det!

Embrace the elements

På tross av slit, frosne tær og en total manglende bølgeforståelse elsker jeg allikevel å plaske rundt i det iskalde vannet vårt. Bølge eller ikke – naturopplevelsen er helt rå i seg selv. Jeg husker godt da jeg surfet i Lofoten i fjor og ut av en spontan snøstorm kom et halo av et lysglimt med et påfølgende regnbueshow akkompagnert av et par havørner mellom de alpine fjellene som stod opp fra den hvite stranden foran oss. Det tok totalt pusten fra meg og jeg kjente virkelig på det å være en del av noe som er så mye større enn oss.

Bilde fra idag, da det faktisk var så kaldt at jeg bailet på surfen. Guille fra Uruguay derimot uttrumfet vikingen i meg og hoppet uti!

Det er det som er så fint med eventyr på denne nordlige halvkulen vår – det trenger ikke å være så ekstremt for at det skal være breathtaking, det holder å bare være, det er ekstremt nok i seg selv 🙂

Hva er dine erfaringer med kaldtvannsurf?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *