KJÆRE VINTER: VI TRENGER DEG!

VINTERBARN

Tekst: Ina Vikøren for WWF, Verdens Natur

Film: Darren Hamlin & Martin Olson (OutdoorSwe)

Foto: Märtha Louise Sverdrup, Martin Olson, Darren Hamlin

Som nordmann er det ikke uvanlig å ha et kjærlighetsforhold til vinteren. Problemet er at jo varmere kloden vår blir, jo kortere blir vintrene. Skikjører og friluftsjente Ina Vikøren (28) ble klimaengasjert på en isbre i Chamonix. Her forteller hun om “friluftsparadokset” og behovet for å ta vare på den kalde, fine årstiden.

Helt siden jeg lærte å gå, har jeg stått på ski. Min far dyttet meg utfor skibakken på Geilo da jeg var litt over et år, og jeg ble vel frelst fra første stund. Hele livet mitt har jeg i  større eller mindre grad vært opptatt av hvor snøen er, hvor jeg skal stå ski og hvordan jeg må bo for å være nærmest fjell og kalde vintre. Enkelte forhold bare vet du skal vare livet ut – forholdet mitt til vinteren er slik.

ski åre snø fjell skisving
Livet mitt har snurret rundt skikjøringen så lenge jeg kan huske! Foto: Darren Hamlin

Isbreen: Et møte med klimaendringene

Jeg kommer ikke fra en utpreget miljøbevisst familie. Å reise rundt med det lokale alpintlaget eller å reise til Alpene hver vinter var en helt naturlig del av skikjøringen min. Jeg flyttet til Chamonix i de franske alpene så snart jeg var ferdig med skolen, og det var vel der jeg for første gang “møtte” klimaendringene ansikt til ansikt. Jeg husker øyeblikket godt: Vi hadde stått på ski ned Mer de Glace, en av de største isbreene i Chamonix. Kjøringen nedover breen skjer fra det spektakulære fjellet Aiguille du Midi som majestetisk troner over  dalen under Mont Blanc og frikjøringsmekkaet Chamonix.

Etter nedkjøringen kommer du til steder der breen mer eller mindre forsvinner og gjør skikjøringen vanskelig. Her må du ta av deg skiene, sette dem på sekken og begynne å traske mot trappen som er satt opp til et tog som skal ta deg tilbake til Chamonix sentrum.

Friluftsparadokset

Det var på en av disse turene, der jeg gikk med skiene og trasket mot trappen, at en irritasjon vokste i meg. Jeg var sliten etter en utfordrende dag på ski og syntes det var helt idiotisk at noen hadde satt opp toget SÅ langt unna der skikjøringen langs breen faktisk sluttet. Det virket som mange mil med trasking for å komme seg opp til togstasjonen. Og mens jeg gikk der og trasket, med skiene på sekken og hjelmen under armen, begynte jeg å observere naturen rundt meg. Den irrasjonelle irritasjonen ble derfor erstattet av tankene om breen som smeltet.  Da jeg klatret opp trappen mot toget, samtidig som jeg observerte merker i fjellet etter der breen tidligere hadde vært, slo det meg: Vi som som elsker naturen og bruker den som vår enorme lekeplass, vi har også en del av skylden for at klimaet vårt endrer seg og at naturen som gjør lekeplassen vår mulig er i total endring. Det er dette vi kan kalle for friluftsparadokset.

jente sol ski skibriller
Jeg tenker ofte over dette friluftsparadokset når jeg er ute og reiser. Foto: Märtha Louise Sverdrup

For det er et paradoks: Jo mer vi bruker den naturen vi elsker så høyt, jo mer er vi potensielt med på å ødelegge den. Både gjennom hvordan vi bruker den, hva vi har på oss og hvordan vi kommer oss dit.

Ta vare på lekeplassen

Som skikjører mener jeg at vi ikke bare kan stå og se på at lekeplassen vår forsvinner. Isbreene smelter, vintrene blir kortere og temperaturene mildere. Breen i Chamonix er et godt eksempel på hvordan alle verdens breer trekker seg tilbake, også her i Norge. Ifølge klimamodellene forskerne fremlegger, kan vi få halvannen måned kortere skisesong i 2050 om de langsiktige trendene med økte utslipp og økte temperaturer  fortsetter. Rapporten “Klima i Norge 2100″ presenterer et scenario med en temperaturøkning på om lag 4,5ºC. Det innebærer at snøen i lavtliggende områder vil bli nesten borte i mange år. Vi som ønsker å bruke naturen som lekeplass, har derfor et ansvar. Vi må gjøre oss fortjent til å bruke fjellene, havene og skogene til å dyrke våre lidenskaper, og vi må derfor bidra til å ta vare på naturen rundt oss.

ski fjell åre skikjørere
Jo mer jeg er ute i naturen, jo mer ønsker jeg å ta vare på den. Hvordan kan man ikke ville være med beskytte dette? Foto: Märtha Louise Sverdrup

Utslippskutt og reiselyst

Klimaendringenes omfang og konsekvenser for naturen avhenger av hva vi klarer å kutte av utslipp og hvordan vi klarer å endre handlingsmønster. Og det er dette som er så fint – vi kan gjøre noe med det! Vi kan stå opp for det vi elsker og beskytte vintrene fra å forsvinne. Vi kan for eksempel leke mye mer i vårt eget land og spare klimaet vårt for all reisingen.

Norge vs. Alpene

Noen av mine absolutt fineste turer har jeg hatt nettopp i Norge. Når du skal stå storfjellskikjøring i Norge, er du avhengig av å ta feller på skiene og gå mye mer enn du trenger i Alpene. Vi har ikke svære heisanlegg, gondoler og heliskiing som enkelt tar deg opp til fjellmassivene. Vi må gå selv. Det bidrar til et helt spesielt forhold til fjellene og snøen, men også til risikoen storfjellkjøring fører med seg. Jeg tror det bidrar til  en større respekt. Utsikt gir innsikt. Dessuten smaker det jo mye bedre å stå på ski ned et fjell du har svettet i 7 timer for å komme til!

Skikjøring i fremtiden: Et luksusproblem

Det at vi potensielt ikke kan stå på ski i framtiden fordi vintrene kan forsvinne, er jo egentlig et luksusproblem. For en lang rekke arter i den norske naturen er problemet langt mer alvorlig. Mange er helt avhengige av at vintrene holder seg stabile og at temperaturene ikke øker ytterligere for at de i det hele tatt skal kunne overleve. Som fjellreven , for eksempel. Klimaendringer har blant annet ført til at tregrensen har krøpet oppover. Det betyr at fjellrevens leveområde er innsnevret, samtidig som rødreven har fått utvidet sitt. Rødreven er en direkte konkurrent til fjellreven, og med sin større og tyngre kropp fordriver den lett sin mindre slektning fra gode områder. Dette gjelder områder med god mattilgang og kanskje viktigst: egnede hiplasser. Rødreven tar også livet av fjellrev dersom sjansen byr seg, særlig valpene er utsatt.

Vi trenger alle vinteren

Luksusproblem eller ikke, ski-lidenskapen min er blitt en konkret grunn til at jeg bryr meg om å ta vare på vintrene, naturmangfoldet og kloden generelt. Vi vil jo både at den vakre fjellreven skal bestå og at også barnebarna våre skal bli født med ski på beina. Så til alle dere vinterbarn der ute: Bli med i kampen mot den menneskeskapte, globale oppvarmingen slik at vi kan beholde denne kalde, fine tiden i mange generasjoner fremover!

åre fjell ski snø
Foto: Martin Olson
Visste du at:
  • Transport står for rundt en tredel av det samlede energiforbruket i friluftslivet?
  • Nordmenn er på topp i verden i pengebruk på sports– og friluftsutstyr?
  • Friluftsliv er den fritidsaktiviteten som krever mest energi nest etter feriereiser og besøk av slekt og venner?

For å finne ut hva akkurat du kan gjøre for å bli en del av løsningen, og ikke problemet, kan miljøvettreglene til DNT og Protect Our Winters fungere som inspirasjon på veien:

#1 Reis mindre, opplev mer

«Jo kortere du reiser, jo mer tid får du til selve turen. Finn ut hvilke turområder du har i nærheten, og benytt deg av dem. Da blir det enklere å planlegge og gjennomføre turer, og tiden du sparer på reisen kan du bruke på å oppleve, nyte og utforske naturen. Og når du først reiser, reis miljøvennlig.» Du kan følge Inas fjelleventyr i den nordlige delen av landet vårt her eller bli med henne på mikroeventyr i Oslo under prosjektet ‘20 innenfor 20’ sammen med DNT.

#2 Sats på opplevelser, ikke utstyr

«Turutstyr trenger ikke være nytt for å gjøre nytta si. Kjøp brukt, lån av venner, og ta godt vare på det utstyret du har så det holder år etter år. Fyll sportsboden med gode minner, ikke fancy utstyr. La utstyret være et virkemiddel for gode opplevelser, men husk at utsikten ikke blir bedre med årets modell av skalljakka. Kjøper du mindre, og brukt, sparer du både miljøet og lommeboka.»

#3 Fiks alt, alltid

«Gjør gaffateip, ståltråd og lommekniv til fast inventar i tursekken. Det meste kan fikses, og det finnes reservedeler til både utstyr og klær. Ta kontakt med produsenten, så kan det til og med hende de hjelper deg helt gratis. Tar du vare på jakka di lenge nok, er den retro før du vet ordet av det.»

#4 Spis grønt

«Det er viktig å få i seg nok næring på tur. Å spise grønt er bra både for miljøet og helsa. Reduser kjøttinntaket, og bidra til å minske klimagassutslipp, frigjøre jordbruksareal, begrense avskoging og bidra til en mer dyrevennlig kjøttproduksjon. Husk naturens eget spiskammers når du er på tur, få ting er bedre enn sjølfiska fisk på bålet.»

#5 Samkjøring er bra kjøring

«Hvis du må reise langt for å komme deg på tur, bruk god tid på planlegging av turen. Finn den mest miljøvennlige reisemetoden, enten det er samkjøring eller kollektivtransport. Hvis du arrangerer en tur, lag en plan for hvordan folk kan reise sammen.»

#6 Vær rustet mot uventet søppel

«Å ha hodet med seg på tur er viktig, også når det kommer til hva du etterlater deg. For eksempel tar det rundt 450 år før en plastflaske som ligger ute brytes ned. Ta med en ekstra pose, eller hold av en lomme i sekken kun til søppel. Ingen liker søppelføre på ski, og et bananskall i sykkelstien kan ødelegge en ellers fin dag. La det eneste du legger igjen være spor i snøen.»

#7 Vis vei, vær et klimaforbilde

«Vær en del av klimaløsningen, ikke problemet! Ha respekt for naturen og de mulighetene den gir oss. Gå foran og vis de rundt deg hvor enkelt det er å gjøre hverdagen og turlivet mer miljøvennlig. Da vil også kommende generasjoner ha muligheten til å nyte den samme naturen, enten det er å sette svinger i dyp puddersnø, eller å gå solfylte søndagsturer.»

fjell skikjørere blå himmel
Vi må gjøre oss fortjent til å bruke naturen som lekeplass og ta ansvar for å beskytte den slik at vi kan fortsette med pudderlek i mange generasjoner fremover!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *