Nå har det vært en evighet siden jeg har skrevet noe her. Og ikke bare her, men på samtlige plattformer og SoMe kanaler. Jeg har nemlig vært tvunget til å ta en skikkelig digital detox og en flere måneders lang life-siesta.

Ikke min første hjernerystelse

I starten av juni falt jeg på hodet i et hopp på Voss. Jeg landet da rett på hodet i asfalt, måtte på legevakt, sydde flere sting, og ble sengeliggende. Jeg så totalt most ut og kunne ha nailet både rollen som Quasimodo eller en ihjelbanket bryter i en hvilken som helst film. Det skal sies at jeg ikke tok hjernerystelsen helt på alvor og «friskmeldte» meg selv etter noen dager i sengen (les teksten om min patetiske evne til å uskadeliggjøre skader her). Det skal også sies at dette ikke var min første hjernerystelse.

Post commotio syndrom

Etter noen uker ble jeg dårlig igjen, og jeg er fremdeles ikke frisk etter hjernerystelsen. I august ble det bekreftet at jeg hadde fått post commotio syndrom, altså kroniske senfølger av en hjernerystelse og at jeg måtte ta det rolig (og tar det fremdeles rolig) i en god stund fremover. Usikkerheten rundt friskmeldingen er så klart en påkjenning, men jeg er optimistisk, føler meg bedre og skal så vidt begynne å skrive igjen.

To be continued..

Jeg kommer mer tilbake til hjernerystelsen i et senere innlegg, inntil videre er jeg fremdeles i recovery-fasen og kommer til å poste ganske korte innlegg fremover. Nå vet dere i hvert fall hvorfor jeg gikk helt cold turkey og radio silence i noen måneder, og at jeg nå kommer til å være med aktiv på samtlige bloggkanaler igjen! Husk også at du kan lese flere av tekstene mine på turjenter.no, infinitummovement.no, og harvest.no.

Har du noen erfaringer og tips med post commotio syndrom og senfølger etter hjernerystelse må du gjerne kommentere eller sende meg en dm! Kan samle tips og erfaringer i et senere innlegg.