Verdensdagen For Psykisk Helse

Idag er det igjen duket for verdensdagen for psykisk helse og årets fokus er å gi tid. Det er helt sprøtt hvor mye som har skjedd siden jeg skrev dette innlegget på denne dagen ifjor. Hvor mye som har skjedd, men samtidig hvor mye som er akkurat det samme. Som om tiden har stått helt stille. 

Siden denne dagen ifjor har jeg lært å gi meg selv mer tid. Tid til de vanskelige tingene. Tid til de fine tingene.

For årets fokus er å gi tid. Og tid har også vært hovedfokuset mitt det siste året. Fra både leger og psykologer har jeg fått tid på resept. En resept som kun jeg selv har rett til å utstede. Når man får tid på resept blir man sin egen herre like mye som man blir sin egen verste fiende. Man overstyrer når man burde understyre og man overser når man burde følge med. 

Tid skremmer meg. For mye tid til å tenke. For mye tid til å være alene. For mye tid til å ikke få gjort det jeg egentlig vil gjøre. Men det at jeg har tatt meg, og fremdeles tar meg, tid har samtidig også på mange måter reddet meg. Jeg har lært å leve livet i første gir, og ikke alltid i sjette. Jeg har lært å finne magi i de små hverdagslige tingene. Jeg har lært at jo større sårene er jo mer tid trenger plasteret på å sette seg. Jeg har lært å sette av tid til å hvile. Og å fokusere tiden min på det og de som betyr mest. Jeg har lært å bli tålmodig med meg selv. Jeg har lært å lære om meg selv. Og ikke minst har jeg lært å gi andre tid. Og da vil jeg samtidig takke alle dere som har gitt meg umåtelig med tid. Dere vet hvem dere er. For hver gang jeg havner på mitt laveste blir jeg på den ærligste måten konfrontert med hvor fine folk jeg har i livet mitt. Hvor heldig jeg er. Det prøver jeg aldri å glemme. 

Trygve Skaug har sørget for at jeg aldri glemmer.

For vi må huske å gi tid til de rundt oss. Tid til å forstå, tid til å bearbeide, tid til å modne og tid til å feire. Tid til å snakke om psykisk helse. Tid til å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. For uavhengig av diagnoser, lidelser og bagasje er psykisk helse noe vi alle har. Og alle kræsjer litt innimellom. Vi må aldri glemme at alle er på sin helt egne reise, og at omslaget på boken ikke alltid gjenspeiler innholdet. Av og til er tid til åpne armer, gode samtaler og en tur i marka alt som skal til for at hverdagen blir litt enklere for de fleste av oss. 

Natt til idag sov vi ute i marka. Venninnen min vekket meg med havregrøt og kaffe i soveposen mens fuglene begynte å våkne utenfor teltet. Bedre terapi fins ikke. Ikke for meg i hvert fall.

En av de fineste jeg vet om viste meg nettopp filmen About Time. Og som den dinosauren jeg er hadde jeg ikke sett den før nå. Den traff alt i meg. Har du ikke sett den, samle dine fineste og se den! Har du sett den, samle dine fineste og se den igjen! For da kan vi sammen stå opp i morgen og late som at vi har reist tilbake i tid for å gjøre akkurat den dagen så fin som mulig. Så fin som mulig for både deg selv og de rundt deg. Ta deg den tiden, du fortjener det. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *