Kaldtvannsurf – Surfing i nord

Når vi tenker på surf tenker vi gjerne på Hawaii, bikinier, palmesus, blomstershortser, solkrem og turkis hav med rene, pumpende bølger. Kuldekrem, tykke og funksjonshemmende våtdrakter, brainfreece og neglesprett hører vel egentlig ikke hjemme i denne tropeidyllen. Men allikevel er det en stor kultur for kaldtvannssurf her i Norge – og ikke det at vi egentlig har så mye valg, men det er allikevel en spektakulær naturopplevelse å surfe i det iskalde vannet vi har langs vårt landstrakte fedreland. Dessuten er det fint å spare miljøet vårt for all den reisingen, og heller leke med de bølgene vi har i vår egen bakgård!

Hvem trenger palmer og hawaiiskjorter med lanskap som dette?

I’m not surfing – I’m surviving

Første gangen jeg dro på meg en våtdrakt og la på svøm med et altforstort longboard var jeg i god tro om at alpintkunnskapene mine kom til å berge meg i vannet og. I hvert fall litt! Jeg hadde jo balansen og kroppskoordineringen på plass, hadde jeg ikke? Så absolutt overhodet ikke. Jeg har aldri blitt mer banket opp i en idrett før, og fått så lite til men samtidig vært så gira på mer. Det er et merkelig paradoks, for fremdeles, etter å nå ha surfet noen ganger, får jeg i beste fall til 1 av 10 bølger. Jeg blir forbanna av å ikke få til bølgene, for å ha padlet så mye for bare å bli slått inn på stranden igjen – men når jeg får til én stakkarslig liten bølge er alle de andre håpløse bølgeforsøkene glemt.

Våtdrakten blir på en måte en del av sjarmen. Barrierene er kanskje større – men det blir litt mer «earn your turns» av det!

Embrace the elements

På tross av slit, frosne tær og en total manglende bølgeforståelse elsker jeg allikevel å plaske rundt i det iskalde vannet vårt. Bølge eller ikke – naturopplevelsen er helt rå i seg selv. Jeg husker godt da jeg surfet i Lofoten i fjor og ut av en spontan snøstorm kom et halo av et lysglimt med et påfølgende regnbueshow akkompagnert av et par havørner mellom de alpine fjellene som stod opp fra den hvite stranden foran oss. Det tok totalt pusten fra meg og jeg kjente virkelig på det å være en del av noe som er så mye større enn oss.

Bilde fra idag, da det faktisk var så kaldt at jeg bailet på surfen. Guille fra Uruguay derimot uttrumfet vikingen i meg og hoppet uti!

Det er det som er så fint med eventyr på denne nordlige halvkulen vår – det trenger ikke å være så ekstremt for at det skal være breathtaking, det holder å bare være, det er ekstremt nok i seg selv 🙂

Hva er dine erfaringer med kaldtvannsurf?

 

Lofoten: Mitt andre hjem

Endelig: Vi er på plass, og kjære Lofoten – du tar pusten fra meg hver eneste gang!

Tidenes ironi kastet seg over mitt forrige blogginnlegg om hvordan å gjøre en roadtrip til en helt episk opplevelse. For bilturen min fra Oslo til Lofotparadiset var alt annet enn idyllisk, og var egentlig mer en haltende transportetappe enn en nasjonalromantisk roadtrip – men det fortjener et helt eget innlegg, så det kommer ut ikveld. MEN – Etter denne evigvarende bilturen, er vi omsider på plass i Henningsvær der jeg nå jobber for andre året på rad. Mer om dette senere, for nå skinner påskesolen og den må nytes!

Rorbuene som tilhører Klatreskolen i Henningsvær der jeg jobber.
The kids are allright!

(Beklager bildekvaliteten – kameraet ble ikke med på morgenturen vår)

Forresten; Grunnet mye pågang og massive turistflokker den siste tiden er Lofoten som naturområde et veldig sårbart og sensitivt sted. Det må vi ta hensyn til. Så selv om jeg nå fremover kommer til å legge ut en del bilder i og rundt Lofotens fjellidyll kommer jeg i liten grad til å oppgi hvor jeg nøyaktig er. Protect what you love – de som vet de vet 🙂

 

12 tips for en awesome roadtrip

Som den rotløse nomaden jeg er, med en mobil kontorplass i hele vårt landstrakte fedreland, har jeg tilbakelagt utallige timer bak rattet på våre idylliske (og ikke fullt så idylliske) landeveier. Alt fra turer med mål til turer uten mening. Turer med en nøye tidsplanlagt agenda, og turer som bare har blitt til underveis. Uavhengig av hva målet for turen er har dette gitt meg en del erfaringer rundt roadtrippens do’s and dont’s. Så; om du planlegger årets store roadtrip-happening, ta med deg tipsene mine på veien da (bokstavelig talt!) 🙂

1. Planlegg litt, men ikke for mye

Ikke planlegg for mye – staying fluid is key, men noe må vi jo ha på plass. Jeg regner med du har en eller annen form for tidsplan, eller iaf et start- og sluttidspunkt. Det kan være smud å sette av noen tidsvinduer allokert til områder du vet du vil besøke, der du mellom hvert tidsvindu har noen dager med slækk-margin til fjas, omveier og spontane eskapader. Book gjerne noen overnattinger eller attraksjoner du absolutt vil få med deg, og planlegg rundt disse. Det gir deg også en grunn til å dra fra et sted, for du kan fort ende opp med å digge enkelte spots så mye at du bare vil bli – men dette er jo paradokset til en hvert backpacker – man må videre. Planlegg også at du ikke kjører mer enn 8 timer daglig slik at tiden bak rattet ikke overdominerer eventyret.

2. Sharing is caring

Om du er på roadtrip i Norge eller det store utland er delingsøkonomien en fin venn å støtte seg til. Du kan leie en bil av en som ikke bruker den (f.eks via Nabobil.no), du kan bo hos en perifer bekjent, leie via airbnb, låne utstyr via delingsapper og ellers koble deg på alle de forskjellige delingsintiativene til landet du besøker. Dette gir en langt mer lokal opplevelse og du er samtidig snill mot lommeboken og miljøet i tillegg til at opplevelsen blir enda mer unik. Les mer om dette her.

Nabobil.no er en av flere delingstjenester der du kan leie ut bilen din når du ikke bruker den, eller leie av andre når du selv skal på tur. Sharing is caring!

3. Musikk

Forbered noen helt rå spillelister i forskjellige sjangre, ettersom du fort blir lei kun en type musikk. Pass på å få inn en del hele album, og ikke bare shuffle-lister med mixed artister. Det å høre et album fra start til slutt er på randen av utryddelse og en milelang biltur er en gyllen mulighet til å gjeninnta denne oldschool måten å høre på musikk på. Du skal heller ikke kimse av sjarmen til den gode gamle CD-en, som også kan være en fin backup om de mer moderne musikkbegivenhetene skulle streike underveis. Det er også fint å ha noen spillelister og CD-er som nødvendigvis ikke er forhåndsplanlagt av noen i bilen, da det å «oppdage» og diskutere musikk sammen skaper en fin stemning i bilcrewet uten at én spesifikt skal ha større eierskap til låten enn andre. Husk å laste ned i offline mode i forkant!

4. Podcasts og lydbøker

Det samme som over, bare for podcasts og lydbøker. Spør nære og fjerne om podcast- og boktips, last dem ned i offline mode og pass på å ha en helgraderende sjangerspredning med alt fra dagsaktuell politikk, humor, krim og tabloid fjas. Om dere interessert i mine podcast tips kan jeg gjerne lage en liste i et senere innlegg 🙂

Bilvei bil og fjell
Å nyte rå musikk eller en god podcast med deilig selskap er idyll i øverste klasse!

5. Samkjøring er braa kjøring

Meld fra hvor du skal, hvor mange plasser du har til overs og plukk opp passasjerer underveis. Effektivisering av kjøring, vi sparer litt karbon og får med noen venner på kjøpet! Jeg har flere vennskap som startet med en biltur som konsekvens av haik eller samkjøringssider på facebook/via venner. Sammevei og Gomore er noen av tjenestene som effektiviserer denne type samkjøring og er verdt en titt før du legger ut på tur!

6. Kart, navigering og veivalg

Når du har lagt ut på en lengre biltur har du automatisk en del tid til overs. Da har du tid til å oppdage! Ikke les deg ihjel om stedene du skal besøke – la byene, bygdene, kulturen og menneskene du møter underveis få skape et helt unikt forhold mellom deg og stedet, totalt uavhengig av hva samtlige reisebøker har satt føringer for. Følg morsomme skilt, interessante serverdigheter og ellers det du måtte komme over langs veien. Google maps er virkelig min beste venn på veien, men kun for navigering. Ta med et ordentlig stort kart og huk av ruten og orienter deg old school style. Det er også gøy å se tilbake på!

Bil camp Hoddevik
Å ha muligheten til å slå camp hvor enn du vil er en av fordelene ved en ganske uplanlagt roadtrip. Home is where your car is!

7. Kaffekopp

Fordi kaffe er viktig. Skaff deg gjerne en av de som gir deg gratis påfyll langs de respektive bensinstasjonkjedene langs veiene rundtom – gir også litt variasjon med små pitstop langs hele ruten. Believe it or not – en bensinstasjon kan være et eventyr i seg selv!

8. Legg til rette for spontanitet

God tid er en kritisk suksessfaktor for en god roadtrip. Å ta seg tid til omveier er viktig. Det er også viktig å ha en liten eventyrbag klar på toppen av pakkelasset slik at du spontant kan nyte en solnedgang med en pils, spenne på deg turskoene for en liten utsiktstur eller slenge opp en hengekøye for å overnatte ved svabergene i ekte postgiroidyll-stil. For de av dere som liker å rulle sidelengs er det også crucial å ha et brett lett tilgjengelig for fy så fint det er å cruise nedover noen av de nydelige veiene vi har (pass på biler bare!) 🙂 Ta på deg spontanbuksene og la nysgjerrigheten få kjøre show!

Ta deg tid til å nyte eventyrene underveis! Her dro vi frem brettene før solen gikk ned på Strynefjellet i fjor sommer 🙂

9. Announce your whereabouts

Bruk sosiale medier til å oppdatere folk rundt deg på ruten din. Plutselig kjenner du noen som kjenner noen som har en trehytte dere kan overnatte i eller skal ut på en eller annen episk fjelltur dere kan joine.

10. Leker, gåter og knusktørre vitser

Let’s be real; leker er gøøøy. Quizer, gåter, tørre vitser og billeker i alle muliger former og fasonger spriter opp de lengste kjøreintervallene. Et hett tips er å kjøre musikkquiz på de gamle McMusic og HitsForKids CD-ene. 1 poeng for låt, 1 poeng for artist. Det er utrolig hvor god stemning en god gammel Lene Marlin slager kan skape på 8. timen bak rattet.

11. Eat local – stay local

Snakk med de lokale pokalene, spis der de spiser, spør om tips og oppsøk de kortreiste perlene. På denne måten har jeg blitt invitert inn av lokalbefolkningen til både middag og overnatting og jeg har virkelig fått kjenne på hva kulturen i stedet jeg besøker har å by på. Jeg har også fått venner jeg nå alltid kan dra tibake til og stiftet bekjentskap i de merkeligste kriker og kroker. Travel like a local 😉

12. Veien er målet

Embrace alt som skjer underveis, melk nysgjerrigheten og nyt det faktum at det lurer et eventyr rundt hver eneste sving. Ikke bli for fokusert på hvor du skal eller hva endestasjonen er – turen blir til mens den skjer og det er folkene, tilfeldighetene og opplevelsene underveis som gjør reisen!

Bilvei på Sunnmøre
Veien er målet! Hva er dine beste roadtrip tips?

God tur folkens, nå har forkjølelsen min roet seg så når vender snuten nordover! Si ifra om du eller noen du kjenner vil sitte på 😉

 

Kurene som dreper forkjølelsen

Vinteren har ikke helt bestemt seg for om den skal bli vår enda, og temperaturene går opp og ned som en berg-og-dal-bane. Dette er gode nyheter for forkjølelsesmonsteret, men dårlige nyheter for oss. Både influensa, feber og forkjølelse herjer gatene i vårt landstrakte land om dagen og vi føler oss litt lost i en evig snufse- og feberloop. Så la oss ta et oppgjør med bakteriene; hva er egentlig de mest effektive kjerringrådene der ute?

Igår lå jeg sengeliggende med feber og noe influensalignende greier, som egentlig ga seg ila 24 timer. Det er aldri en god timing å være syk, men igår var det virkelig dårlig timing ettersom jeg måtte avlyse et foredrag jeg skulle holde på Bærekraftskonferansen i Sund, og utsette Lofot-roadtripen min. Jeg var mao desperat etter å finne noen gode tips til å drepe influensamonsteret og herlighet så mange råd og innspill jeg fikk!

Derfor skal jeg dele noen av de mest gjengående tipsene jeg fikk på instagram med dere, og kanskje dere har noe å adde til listen? Sammen dreper vi bakteriene! Noen er ganske obvious, og noen er i den mer kreative sjangeren. Men selv om vi VET at vi burde drikke masse vann, er det faktisk smud at noen minner deg på det og:

  • Drikk MASSE vann!
  • Hvitløk er visst en effektiv liten jævel. Den bør spises rå, og kan gjerne smøres på brødskiven for litt mer konsistaans.
  • Kutt opp masse ingefær, sitron, lime og kok det opp med 2 liter vann i 1 time ish (eller iaf til vannmengden har halvert seg) = wonderdrikk som kan nytes både varm og kald.
  • I tillegg til ingefær og sitrusfrukter kan man blande i gurkemeie (helst fersk), pepper, sirup, chili/cayenne, honning og juice for litt mer gøts og næring.
  • Add bær og banan/youghurt for en litt mer smoothieligende sak.
  • Oscillococcinum (eller Oscillo), også kalt «fire cider» og er et homeopatisk middel som anbefales ved plager som feber, frysing, verk i kroppen og forbigående smerte i ledene. En del oppskrifter finnes, men er hovedsakelig; eple, eplecider, pepperrot, ingefær, løk, gurkemeie, hvitløk, (jalapeño), sitronjuice og rå honning.

Takk for råd alle sammen – let’s keep em coming! Ha en strååålende og forkjølelsesfri lørdag!

 

Flink-Pike-Syndromet

Det er ikke alltid jeg går ordentlig under overflaten i det jeg skriver, i hvert fall ikke i meg selv. I dette innlegget i Harvest har jeg gjort det. Egentlig hadde jeg ingen intensjon om å dele teksten, men da jeg fikk innspill på at det kunne hjelpe andre valgte jeg å publisere den. Så om du noen gang har latt flink-pike-syndromet få ta overhånd, uavhengig om det er snakk om jobb, skole, miljøbevissthet, idrett eller bare lidenskapen din generelt – les innlegget her, så hjelper vi hverandre litt på veien.

Flink-pike-syndromet

Hva er egentlig dette ofte omtalte flink-pike-syndromet? Det er faktisk litt viktig å tenke over, ettersom det blir veldig feil å plassere ambisiøse jenter som presterer bra innunder denne kategorien. Jeg tipper det er mange definisjoner og kognitive analyser her, men når jeg snakker om et flink pike syndrom mener jeg når vi nesten overpresterer utifra et utopisk forventningspress. Et forventningspress som tapper en for energi. Et forventningspress som ofte kommer fra en selv. I hvert fall i mitt tilfelle. Det blir på en måte som en catch 22, der det å være flink blir synonymt med et flink-pike-syndrom. Det er ikke tilfellet. Og du trenger heller ikke å være pike for å lide av et perfeksjonismepress. Og det forsåvidt heller ikke et syndrom. Så vi er vel forsåvidt moden for en ny kategorisering her? Men inntil videre; dere skjønner greien.

En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen. – Per Fugelli

I 2018 skal jeg i hvert fall være flinkere til å følge Per Fugellis resept om å gi litt mer faen. Vi må nyte livet, velge våre kamper og anerkjenne at enkelte ting kan vi ikke råde over. Jeg skal bli flinkere til å ta vare på meg selv, flinkere til å bytte fomo (fear of missing out) med jomo (joy of missing out) og flinkere til å temme den flinke piken som konstant sitter på skulderen min og forteller hva jeg burde gjøre. Å bytte ut flink med flink er kanskje litt dobbeltmoralsk, men jeg føler meg i hvert fall på riktig vei!

Dette ble hakket mer klisje enn jeg hadde tenkt det til, men fader så viktig det er. Jeg unner ingen å være så utbrent som jeg var i høst, og jeg nekter å havne der igjen selv. Så fra en flink pike til en annen; deg selv først, alt det andre kommer second. Det er godt nok for de svina (eller hva Anita?) 🙂

#GIRLYOUGOTTHIS

 

Samkjøring: Vil du være med til Lofotparadiset?

I morgen legger jeg ut på langtur. Igjen. Selv om jeg virkelig har begynt å slå røtter i Oslo og så smått begynt å knekke hovedstadskoden (bl.a. gjennom turprosjektet jeg har med DNT, 20 innenfor 20), har jeg et behov for å få mitt årlige fjellpåfyll. For tredje året på rad trekker jeg nordover, for å stå ski og leke i vår nordlige bakgård. Her skal jeg også jobbe for Haddock Headwear (et superfint luemerke som tar et viktig samfunnsansvar i Nepal), Klatreskolen og videre inn i filmprosjektet Expedition Backyard. Les mer om prosjektene mine her. 

Samkjøring og bilvei i Lofoten
Hvem sier nei til en litta nasjonalromantisk allsangstrall langs disse veiene her? Det er jo til å bli religiøs av! Lets hit the road jaaack!

Vil du være med, så heng på!

Og siden jeg faktisk setter meg bak rattet og ikke på togskinnene denne gangen vil jeg VELDIG gjerne fylle opp bilen min med fine folk der ute. Så; om du eller noen du kjenner vil sitte på hele veien, evt bare deler av strekningen mellom Oslo, via Trondheim til Lofoten (via Bodø), så si ifra! Så lenge du stiller med semitørre allebarnavitser og en halvklein allsangsspilleliste er du kvalifisert som passasjer 🙂 Samkjøring er BRA kjøring!

Sharing is caring braah

Bilen er forresten levert av Nabobil.no, et fantastisk delingskonsept som gjør at man kan dele og ikke eie. Du kan få tak i en bil akkurat når du vil, til hvilket behov du måtte trenge uten å tenke på alt ansvaret som medfaller når man eier egen bil. Og om du har bil, kan du effektivisere bruken av den ved å disponere den for andre – i tillegg til å at du tjener litt spenn mens du er hjemme med kona og pærra en helg. Fint for miljøet, fint for lommeboken, fint for deg! #ambassadør #ad 

 

Starten på slutten og slutten på starten

Akkurat hvordan jeg havnet her, som en profil bak en blogg i et av Norges mest anerkjente bloggnettverk er en lang reise, og ikke en reise jeg noen gang trodde skulle lede meg hit. Jeg ser ikke på meg selv som en typisk blogger, og kommer nok heller aldri til å tre inn i den stereotypiske bloggsjangeren vi har her i Norge. Hva nå enn det betyr.

Jeg står nok en gang på startstreken av et løp jeg ikke har trent til. Et løp jeg ikke kjenner reglene til eller aner hva innebærer. Og jeg kunne ikke ha vært mer stoka!

Foto: Märtha Louise Sverdrup

Starten på slutten

Nøyaktig hvordan reisen hit har utartet seg skal jeg ta i et senere blogginnlegg, men den utløsende faktoren var når instagram-kontoen min plutselig skjøt fart på veldig liten tid. Jeg begynte å få masse meldinger fra dere der ute, noe jeg setter umåtelig stor pris på, men samtidig fikk jeg litt dårlig samvittighet. En samvittighet basert på en slags løgnaktig versjon av virkeligheten. Det kom tydelig frem i meldingene at folk satt igjen med et slags utopisk inntrykk av meg og mitt liv. For instagram er jo nettopp det; en velkjent fasade for selektive utvalg, karakterskaping og forhåndspåvirkede inntrykk. Vi viser ikke regnværsdagene, nedturene, de uttallige omveiene, nedstemtheten eller angsten. Selvfølgelig viser vi ikke det – det ligger lite motivasjon, inspirasjon og gledespredning i den slags.

Men kanskje det også er litt fint – det er nok elendighet i verden, så kanskje det er fint at vi har en plattform som pynter litt på sannheten. Så lenge alle er innforstått med at dette er et glansbildegalleri av fine øyeblikk og gode minner kombinert med en slags kollektiv overfladiskhet, er det egentlig fint at vi kan ha dette lille SoMe lyspunktet i hverdagen.

Slutten på starten

Derfor kommer instagramkontoen min til å fortsette å være nettopp det; en påpyntet versjon av min virkelige hverdag. Et samlingssted for alle de fine eventyrene jeg ønsker å ta vare på og dele med nære og fjerne. Og det er derfor jeg nå velger å åpne denne bloggen. For til de av dere som er intr i å se hva som skjuler seg bak de glitrende fjelltoppene, kommer den avkledde versjonen her. Her skal jeg dele både oppturene og nedturene, det seriøse og det useriøse. Jeg vil dele turtips, reiseskildringer, skibilder, klimavennlige hverdagsvalg, guilty pleasures og dype (samt mindre dype) tanker om ditt og datt. Jeg vil også en gang i måneden intervjue en powerlady som inspirerer meg med hennes «Behind the Summit»-historie, slik at vi sammen kan bryte myter, være ærlig, være sårbar og vise at det krever mye hardt arbeid for å gjøre et megatråkk utenfor a4-livet. Men samtidig inspirere, motivere og engasjere flere til å stå opp for det de bryr seg om og å tørre å realisere drømmene til planer som faktisk realiseres. Sammen flytter vi fjell! For som Pippi sier;

“Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!”