Å være sterk i 2020

fjell jente

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Jeg har egentlig ikke helt visst hva jeg skal skrive. Nesten litt redd for å se mine egne ord forplante seg til setninger på skjermen. For det har til tider vært mørkt. Men også veldig lyst. Men også veldig mørkt. 2019 har handlet om kontraster, berg-og-dalbaner, tid og styrke. Men ikke den formen for styrke jeg i utgangspunktet trodde jeg trengte. 2019 viste seg å handle om en form for styrke jeg ikke trodde var nødvendig. Styrken som handler om alt annet enn rake rygger og maskeholding. Styrken som handler om å være og å bære sin egen sårbarhet. Styrken som handler om at det ikke er noe mål i seg selv å være så sinnsykt sterk. Styrken som handler om å fjerne jaget etter sitt perfekte selv, forventningsmurene og skammen av å ikke nå helt opp. 

Hvem er hva, og når?

Jeg begynte året med å jage den jeg en gang var. Den jeg i mitt hode fremdeles er. Aktiv, intiativtakende, sosial, tiltaksom, glad, arbeidsom og en storsjanglør av dimensjoner. Men av og til endrer ting seg, og i stede for å strebe etter å være den jeg har båret på gullstol i forventningsprotokollen, har jeg måttet akseptere at dette er også meg. Den utbrente Ina. Den slitne Ina. Den syke Ina. Den litt deppa Ina. Den stille Ina. Det er også meg. Og sakte men sikkert blir denne nye Inaen også stablet på beina. Men den oppstablingen går ikke uten at jeg er ærlig med mine egne begrensninger, grenser og kapasitet. 

Sårbarheten

Styrken 2019 lærte meg var styrken som lå i anerkjenne min egen sårbarhet. Å anerkjenne hvor mye frykt og usikkerhet jeg har. Hvor liten jeg er. Og heller stå sammen i dette med de som gjør livet mitt et ellers så lykkelig sted. Familien min. Vennene mine. For når vi står sammen i det såre kan vi møtes på en arena som er gjennomsyret av en ren, ærlig og ekte kjærlighet. Og det er der styrken ligger. I å stå sammen når ting raser. 

Queendom

Styrken 2019 lærte meg kom også gjennom å observere noen av de sterkeste damene jeg i har rundt meg. Hvordan av og til det å stå opp om morgenen er den aller største hverdagsbragden. Hvordan livet har servert dem en drøss av knockouts og hvordan de allikevel fortsetter å klamre seg fast. Og er ærlig om det. Tør å snakke om det. Tør å spørre om hjelp. Tør å lage en plan for å komme videre. Tør å lene seg på andre. Tør å etablere et søsterskap av sårbarhet. Tør å bare være. Dere imponerer meg hver eneste dag og gir meg selv styrke til å omfavne den ømfintlige nakenheten. 

Tørre å være svak

I 2020 skal styrken min ligge i å tørre å være svak. Tørre å ikke måtte stå rakrygget gjennom alt som blir sendt min vei. Tørre å si nei. Tørre å prioritere meg selv. Tørre å ha empati med meg selv. For selv om det har blitt sagt i et utall utslitte klisjeer ligger det mye styrke i å tørre å feile. Og erkjenne feilene. Da blir fallene også mykere. 

Du er aldri alene

Så hvis du er en av de som syntes overgangen til dette nye tiåret ble noe brutal og at disse blanke arkene 2020 har gitt deg bare virker forvirrende og slitsomme, så vær så snill å husk; du er aldri alene. Det er alltid noen andre som føler på det samme som deg. Men de har kanskje ikke styrken til å fjerne masken helt enda. Tør å stå sammen med de som fremdeles bærer masker. Tørre å snakke ut om alt det som egentlig ikke går så jævlig bra. Du vil du nok bli overrasket over hvor mye kjærlighet og sterke bånd som bygges i ærlig deling av åpen sårbarhet. Sammen er det enklere å skifte fokus og samtidig huske på alt det fine i stedet for å bli nedgravd i alt det mørke. For det er som elskede Trygve Skaug sier; hvem vil ha et anker som ikke har sett bunnen? Takk til alle ankrene mine der ute. Dere vet hvem dere er. 

Sterkere sammen <3
 

Verdensdagen For Psykisk Helse

Idag er det igjen duket for verdensdagen for psykisk helse og årets fokus er å gi tid. Det er helt sprøtt hvor mye som har skjedd siden jeg skrev dette innlegget på denne dagen ifjor. Hvor mye som har skjedd, men samtidig hvor mye som er akkurat det samme. Som om tiden har stått helt stille. 

Siden denne dagen ifjor har jeg lært å gi meg selv mer tid. Tid til de vanskelige tingene. Tid til de fine tingene.

For årets fokus er å gi tid. Og tid har også vært hovedfokuset mitt det siste året. Fra både leger og psykologer har jeg fått tid på resept. En resept som kun jeg selv har rett til å utstede. Når man får tid på resept blir man sin egen herre like mye som man blir sin egen verste fiende. Man overstyrer når man burde understyre og man overser når man burde følge med. 

Tid skremmer meg. For mye tid til å tenke. For mye tid til å være alene. For mye tid til å ikke få gjort det jeg egentlig vil gjøre. Men det at jeg har tatt meg, og fremdeles tar meg, tid har samtidig også på mange måter reddet meg. Jeg har lært å leve livet i første gir, og ikke alltid i sjette. Jeg har lært å finne magi i de små hverdagslige tingene. Jeg har lært at jo større sårene er jo mer tid trenger plasteret på å sette seg. Jeg har lært å sette av tid til å hvile. Og å fokusere tiden min på det og de som betyr mest. Jeg har lært å bli tålmodig med meg selv. Jeg har lært å lære om meg selv. Og ikke minst har jeg lært å gi andre tid. Og da vil jeg samtidig takke alle dere som har gitt meg umåtelig med tid. Dere vet hvem dere er. For hver gang jeg havner på mitt laveste blir jeg på den ærligste måten konfrontert med hvor fine folk jeg har i livet mitt. Hvor heldig jeg er. Det prøver jeg aldri å glemme. 

Trygve Skaug har sørget for at jeg aldri glemmer.

For vi må huske å gi tid til de rundt oss. Tid til å forstå, tid til å bearbeide, tid til å modne og tid til å feire. Tid til å snakke om psykisk helse. Tid til å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. For uavhengig av diagnoser, lidelser og bagasje er psykisk helse noe vi alle har. Og alle kræsjer litt innimellom. Vi må aldri glemme at alle er på sin helt egne reise, og at omslaget på boken ikke alltid gjenspeiler innholdet. Av og til er tid til åpne armer, gode samtaler og en tur i marka alt som skal til for at hverdagen blir litt enklere for de fleste av oss. 

Natt til idag sov vi ute i marka. Venninnen min vekket meg med havregrøt og kaffe i soveposen mens fuglene begynte å våkne utenfor teltet. Bedre terapi fins ikke. Ikke for meg i hvert fall.

En av de fineste jeg vet om viste meg nettopp filmen About Time. Og som den dinosauren jeg er hadde jeg ikke sett den før nå. Den traff alt i meg. Har du ikke sett den, samle dine fineste og se den! Har du sett den, samle dine fineste og se den igjen! For da kan vi sammen stå opp i morgen og late som at vi har reist tilbake i tid for å gjøre akkurat den dagen så fin som mulig. Så fin som mulig for både deg selv og de rundt deg. Ta deg den tiden, du fortjener det. 

 

10 grunner til å lese nyheter daglig

REKLAME DN

Som skrevet i et tidligere innlegg er jeg en sucker for hellige morgenstunder. Kaffe, stillhet og nyheter, helt for meg selv, er en god start på hvaenn den dagen måtte servere. Det å oppdatere seg på verdensbildet via forskjellige medium er ikke bare relevant for jobben min men også for mitt eget verdigrunnlag. Og selv om dette maset mitt om å daglig lese nyheter (gjerne både lokale og internasjonale) virker som en no-brainer er vi er en utpreget overskriftsgenerasjon som sverger til det som er skrevet i fet. Informasjon som er lengre enn 280 karakterer blir overveldende og vi mister piffen. Derfor trenger vi kanskje et lite spark bak for å gidde å flytte fokuset litt.

nyheter macbook jente
Hva er din favorittkilde til nyheter?

Hvis du ikke allerede har kastet deg over DN Ung tilbudet, skal du her få en liten inspirasjonsboost. Og selv om du kanskje allerede er en nyhetsjunkie, kommer mine 10 grunner til å løfte blikket ned fra overskriftene og inn i brødteksten her: 

1. Vær en opplyst borger

Journalistikk er en uerstattelig del av demokratiet vårt og selv om diverse skribenter og medier kan helle mot ulike politiske retninger kan vi ved enkel sammenligning forstå politiske saker og kandidater før vi trer inn i valg. Ettersom nyhetsvirksomheten skal vektlegge allsidiget, upartiskhet, saklighet og det vesentlige i den respektive saken har vi gode kilder til å utarbeide oss en mening om det samfunnet vi lever i. 

2. Sikkerhet

Ettersom jeg farter en del til fjellene rundtom i landet vårt hadde jeg vært lost uten nyhetsoppdateringene på vær og forhold. Og spesielt hvilke hensyn jeg må ta mtp uvær og trafikk. Nyhetene er også hovedkilden til live oppdateringer på kritiske situasjoner, og det å vite hvordan man skal agere hvis man muligens blir affektert er helt uvurderlig. 

3. Flytter horisonter

Debatter, meninger og skråblikk. At det går en kule varmt hos kronikerne der ute er bra for vår interne meningsmåler. Å bli introdusert til nye sider av saker vi trodde vi var likegyldig til gir oss kanskje nye grunner til å bry oss eller kan kanskje til og meg fasilitere en holdningsendring. Hvordan skal vi ellers vite hva vi er enig og uenig i hvis vi ikke har sett flere sider av samme problemstilling?

4. Inspirasjon

Herlighet så inspirert jeg blir av å lese nyheter om startups som satser, nye gründere som kommer på banen og ellers ildsjeler som har hoppet ut av trygge rammer og inn i cowboysetet for å satse på det de tror på! Her er DN et ultimat medie og du kan bare sette igang bingemaratonet med inspo-stories fra innovasjonsscenen i landet vårt!

5. Underholdning

Denne trenger ingen videre forklaring. Vi liker våre guilty pleasures. Vi liker å lese om folk vi kjenner. Vi liker skryt om hjembyen vår. Vi elsker å lese om folk som driter seg ut. Nyheter trenger ikke å være blytungt for at de skal ha en aktualitetsverdi!

6. Forstå din egen påvirkningskraft

Denne er viktig. Det er ikke alltid lett å skjønne eller vite hvordan nettopp JEG skal kunne gjøre noe med situasjoner jeg ikke er enig i. For at denne påvirkningskraften skal være reell og engasjementet tuftet på det dagsaktuelle kan vi identifisere vår egen mulighet til å påvirke samfunnet vi lever i gjennom å lære hvordan endringsagenter rundtom i verden opererer. Av og til må noen tråkke opp stiene for at jeg skal skjønne at jeg også kan gå dem. Tenk hva vi hadde fått til om 7,7 mrd mennesker virkelig hadde trodd på at deres handlinger kan utgjøre en forskjell!

7. Aktuell i jobbsammenheng

For meg er denne her en kritisk suksessfaktor. Jeg må til enhver tid være oppdatert på hva som skjer i min egen bransje. Jeg bør også få med meg en viss form for tverrfaglighet i tillegg til at jeg må henge med på trender, lovverk og utvikling. På denne måten kan strategiene vi legger være robuste og oppdaterte til enhver tid. Er man i studier eller på jobbleting er det like viktig å være oppdatert ettersom det kan gi deg fordeler i beslutningsprosesser, virkelighetsforankringen i oppgaver og jobbintervjuer. 

speaker foredrag bærekraft
Å snakke om hvordan klimautfordringene kan omgjøres til gode muligheter og løsninger for kloden vår er noe av det som engasjerer meg mest. Da er det også helt essensielt å være oppdatert og å følge med på de langsiktige trendene rundtom.

8. Utvikler skriveferdighetene

Helt ærlig – hvor mange bøker leser du i uken? Evt i månden? Jeg forsøker å komme meg gjennom noen sider hver kveld, men jeg må ærlig innrømme at det skranter litt. Overskriftene er raskere og mer tilgjengelige. Ettersom det ganske lands nominente journalister ofte har en sylskarp penn kan nyheter derfor være en god kilde til å utvikle det skriftlige språket, noe flere av oss kanskje ikke har terpet siden videregående. I mangel på avsatt tid til annen kvalitetslektyre kan dette være en vinn-vinn for de fleste av oss. 

9. Kreativitetsboost

Når jeg leser om sukesshistoriene rundtom i landet vårt blir jeg så fylt av inspirasjon at jeg ofte setter igang en iherdig drodleprosess av ideer og planer. På den andre siden er også det å lese om andres feiltrinn eller å få innsikt i hvorfor enkelte prosjekter ikke overlevde en vanvittig lærdom. Ettersom feiltrinn og problemer ofte kan utvikle nye mulighetsrom ligger det enorme sjanser hvis de angripes på en kreativ måte. 

10. Redd den kleine tørrpraten

Og sist men ikke minst: isknuseren. Aner du ikke hva du skal snakke om når den livsfarlige stillheten angriper samtalen, len deg på nyheten du leste i dag tidlig. Det er tross alt hakket mer interessant enn å påpeke at det har blitt kaldere ute. 

Med disse 10 gode grunnene til å starte dagen med en nyhetsboost har du også 10 gode grunner til å prøve DN Ung i 10 uker for bare 10 kroner! Hva er det verste som kan skje? At du fikk en bedre innsikt i verdenssamfunnet for ingenting? 😉 

 
 

Å finne seg en jobb innenfor bærekraft

Å bry seg om miljø, klima, menneskerettigheter, god helse, rettferdighet og likestilling er kanskje en no-brainer for folk flest. For selv om vi kanskje ikke tar en stor del av endringen innenfor de forskjellige feltene bryr vi oss jo. Men det å ta praten ut av det å bry seg og faktisk gjøre noe med det er kanskje lettere sagt enn gjort. Dette er også et av de mest stilte spørsmålene jeg får; hvordan kan jeg begynne å jobbe med denne bærekraftige utviklingen? Hvordan får jeg en jobb der klima står i sentrum av kjernevirksomheten? Hvem snakker jeg med? Hvor søker jeg?

Bærekraftig utvikling – Et hav av muligheter

Svaret er overraskende enkelt. For du kan jobbe med bærekraft uansett hvilken posisjon du har, hvilket selskap du jobber for, hvilken utdanning eller annen bakgrunn du har (eller ikke har). Ettersom bærekraft bør være en like åpenbar del av virksomheten som profitt er, skal det automatisk være en naturlig del av enhver rolle i ethvert selskap. Ansvar og økonomisk vekst er ikke en trade-off, det er en synergi. Da er det heller opp til deg å identifisere hvilke tiltak som er mest nærliggende for deg å ta tak i. I noen selskap er det mer åpenbart enn andre, men man har alltid en påvirkningskraft. Er du journalist kan du kanskje fokusere på saker som omhandler endringer i økosystemer, artstap og ivaretakende tiltak. Er du jurist kan du kanskje se på lovverk og bidra til å fjerne kjeppene i det sirkulære hjulet. Er du bedriftskonsulent kan du konstant implementere bærekraftig forretningsmodellering som en del av rådgivningen ut mot kunder. Er du butikkmedarbeider kan ta foreslå tiltak innunder f.eks. emballasjehåndtering, energibesparing eller gjenbruksmodeller og påberope deg gjennomføringsansvaret for disse. Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige, men dere tar poenget. Uavhengig av virksomhet kan du være en del av den bærekraftige utviklingen så lenge du har analysert hva slags negativ påvirkning ditt selskap bidrar med – og deretter gjøre noe med disse. 

jente mac kontor klokke
Hvordan endte jeg i rollen som bærekraftsleder i et klesselskap? Hva utdannet jeg meg innenfor? Hvilke valg tok jeg? Reisen har vært en god cocktail av målretning og tilfeldighet, og det å velge seg noen kamper så tidlig som mulig gjorde det enklere å fokusere. Reisen er btw langt ifra over her. Den har så vidt begynt!

Hopp i det!

Står du mer på startstreken og lurer på hva du skal utdanne deg innenfor eller hvilken ide du skal satse på kan du kjøre en top-down approach på troubleshootingen din. Start med hvilke utfordringer i verden du bryr deg mest om, være seg miljøproblemer, helse, menneskerettigheter, utdanning, fattigdom eller you name it. Du kan evt. bruke FNs bærekraftsmål som utgangspunkt om du ikke har et spesifikt område du brenner for allerede. Etter en del research kan du velge deg ut noen konkrete kamper innenfor området som engasjerer deg mest, og forhøre deg med venner og bekjente som har kjennskap til tematikken. Derfra ville jeg bare tatt et soldatstup ut i det som treffer deg mest, og på finurlig vis vil nok retningen bli til mens du tråkker den opp. 

Pick your battles

For som jeg skrev i teksten “Flink pike skulle redde verden”; hvis målet er å redde verden, da kommer du ikke til å lykkes. Da kommer du bare til å bygge luftslott og jage skygger resten av livet – mestringsfølelsen blir for abstrakt. Når målene er så utopiske kommer aldri noe til å være godt nok, grønt vil alltid kunne bli grønnere. Men om målet er å bidra til at verden reddes, bidra til et mer bærekraftig verdenssamfunn, og å velge ut noen kamper en ønsker å kjempe – da er målet hakket mer tilgjengelig og overkommelig.

Ingen kan gjøre alt – Alle kan gjøre noe

Jeg tror det jeg prøver å si er at du må velge deg noen kamper, ikke være redd for å utfordre veletablerte systemer og rett og slett bare hoppe i det. Min erfaring er at det man er mest glad i å holde på med blir man best i. Kombinerer man dette med en fanesak for kloden vår er vi inne på en suksessoppskrift! Lykke til og send gjerne over andre råd så kan jeg publisere dem her senere 🙂 

 

Nyhetshøsten

REKLAME DN

Okei, nå føler jeg at vi har meldt dette i flere omganger her, men NÅ har høsten på ordentlig kastet sommeren ut. Ikke noe mer breakup-sex mellom de nå. Det vil si kaldere dager, finere farger og ekstra god tid til å gjøre det man ellers kanskje ikke har så god tid til. For som dere vet; jeg ELSKER høsten (har ikke alltid gjort det, men det kan du lese mer om her)!

Uansett. Alt vi failet på før sommeren kan vi gi et nytt forsøk nå. Som rutiner for eksempel. Et ord som kanskje ikke de fleste forbinder meg med. Jeg failer ganske brutalt på rutiner. Men jeg har også et hat-elsk forhold til det. Morgenrutinene for eksempel, de er hellige. Den stunden vi har for oss selv før fuglene står opp er helt magisk. Og det å da kunne fylle disse med noe meningsfylt er også helt gull. 

frokost jente kaffe datamaskin
Jeg liker konseptet frokost nesten bedre enn jeg liker frokost. Lenge leve kaffeslabberrrassene før fuglene bjeffer!

Da passer det ekstra bra at DN har gitt oss et helt eget abonnement sånn at vårt trøtte kaffetryne kan få med oss hvordan samfunnet og verden virker så slipper vi å finne ut av det på egen hånd. Ettersom mitt liv er styrt av travle jobbdager, mye reise og er ellers et eller annet sted mellom bakkar og berg er det nydelig å få akkurat den porsjonen nyhet jeg trenger om dagen. Jeg jobber jo mye med innovasjon og bærekraft og her er DN en god kamerat å ha i lommen. Lurer jeg på noe ang trender, nyoppstartede selskap eller nye teknologier får jeg den mest oppdaterte informasjonen her. Mitt favorittfelt er hvordan forskjellige selskap utøver bærekraft i praksis ettersom jeg elsker å lese om gode initiativer for kloden vår. Det er så viktig å heie på selskapene som forsøker å gjøre noe bra, selv om ikke 100% er bra helt enda! 

datamaskin bærekraft nyheter frokost
Bærekraftsjungelen er virkelig en jungel. DN er en god guide om du trenger en liten innføring her 🙂

Hvis du er like interessert i ideene som former den verdenen vi lever i (eller bare skulle ønske du hang litt mer med i svingene), kan du sjekke ut det nye DN UNG abonnementet. 10 uker for 10 kr, deretter 249 pr måned, eller 99 pr måned hvis du er student. Jeg er ikke sånn superfan av å få en bunke papiraviser på døren hver eneste morgen, så da er det en bonus at man alltid kan ha denne tilgangen rett i lommen. For hvis du ikke er et morgentryne som meg, er trikken også en fin nyhetsboble å være i. 

Kanskje dette var den høsten du fikk ideen som endret verden? Steve Jobs begynte i en garasje og AirBnb startet som en frokostblanding. Just sayin. God lesing og god høstetete fredag!

 

HEI, DU!

Du ja 😊

Du som plukker opp søppel fra bakken men kjører bilen til jobb, takk 🙏

Du som har med deg gjenbrukskoppen hvoren du går men er den største spontanshopperen i gjengen, takk 🙏

Du som alltid kjøper brukt men ikke har satt deg inn i klimapolitikken, takk🙏

Du som panter og sorterer alt av avfall men spiser kjøtt flere dager i uken, takk 🙏

Du som innfører energisparing på jobben men ikke lever plast-fritt, takk 🙏

Du som kjøper klær uten mikroplast men tar fly flere ganger i året, takk 🙏

Du som er klimaaktivist, veganer, frivillig, politisk aktiv, selvforsynt, troende, drømmende, initiativtakende, takk 🙏

Vi er alle på forskjellige reiser og vi ser alle verden gjennom forskjellige øyne. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi er bare mennesker, vi er langt ifra perfekte og det å gjøre noe lite for noe stort er mer enn godt nok 💪💯 Velg dine kamper og back andre som også gjør det. Selv om det ikke er din kamp. Selv om du nødvendigvis ikke er 100% enig. Ikke døm, forstå. Ikke kritiser, lær bort. Vi må alle begynne et sted.

Fjell jente hav
Vi er alle på forskjellige reiser og mer av dette gir en tettere kobling til det vi forsøker å ta vare på.

Så til alle dere som har turd å bruke stemmen deres for det dere tror på, takk 🙏 Jeg heier!

 

It’s been a minute

Jeg lever!

Nå har jeg ikke skrevet her på nesten et år. Og det betyr ikke at jeg ikke har skrevet. For jeg har skrevet masse. Skriving er min form for selvhjelp. Min måte å huske nye ting jeg har lært på. Min måte å ikke miste det. Min måte å samle alt det absurde fjaset som dukker opp i tide og utide. Og det er mye absurd fjas. Så JA, jeg har skrevet. Jeg har bare ikke skrevet det her. Jeg har spydd det utover et ti-talls andre kanaler.

Så nå skal bloggen i større grad fungere som et samlingssted for alt. En base. Et hjem.

Har du noe du vil jeg skal skrive mer, eller mindre, om – skrik ut! Jeg vil høre fra deg! Sammen flytter vi fjell.. Eller i hvert fall opprettholder en lakenskrekk lenge nok til å eliminere enhver søvneksperts råd om 8 timers netter. Whatever floats your boat. Jeg går for fjell!

Sommeren ble kanskje litt mye, de lot meg være alene for lenge..
 

Verdensdagen for psykisk helse: En personlig historie

Hendene mine ristet og kroppen skalv. Jeg følte at jeg hvert sekund kom til å spy utover det vesle møtebordet og damen som snakket om nye måter å gjøre bistand mer effektivt på. Det hadde vært upassende. Det var som om noen kvelte meg og jeg hev etter pusten, men på en så forsiktig måte at ingen av de andre i møterommet fattet mistanke om hva som foregikk. Jeg var livredd for at noen skulle merke det, merke hvor svak jeg egentlig er, overhodet ikke rustet for oppgavene vi diskuterte. Hvordan vi skulle gjøre verden til et mer balansert og rettferdig sted. Et tema jeg elsker, et prosjekt jeg elsker, likevel ville jeg bare bort derfra. Jeg klarte uansett ikke å følge med på samtalene rundt bordet – jeg hadde nok med å holde det indre rabalderet i sjakk. Jeg hadde nok med å fokusere på å ikke besvime. Jeg hadde nok med å overbevise meg selv om at jeg ikke kom til å dø. Mens jeg observerte at munnene rundt bordet beveget seg, var dette mantraet som gikk gjennom hodet mitt; “Hold ut, Ina, hold ut. Pust. Skjerp deg, Ina, hold ut. Pust.”. Jeg måtte bare ut, ut til et sted der jeg kunne puste igjen.

Erfaringer fra å møte veggen

Dette er et utdrag fra teksten Flink Pike Skulle Redde Verden, som jeg skrev for en del måneder tilbake siden i Harvest. Som kjent hadde jeg møtt den fryktinngytende veggen, var totalt utbrent, sliten og manglet en generell livsglød. I tillegg har jeg slitt med tilbakevendende depresjoner og angst i flere år. Idag går det bedre, jeg er friskere og er på rett spor. Men det har vært, og er fremdeles, en tøff kamp. Til tider en veldig tøff kamp. Det er fremdeles en lang vei å gå. Om jeg noen gang kommer ut av det vet jeg ikke, men jeg vet at ting blir bedre.

Siden det idag er verdensdagen for psykisk helse, og jeg fremdeles tror på verdien av å dele, vil jeg dele litt erfaringer rundt det å til tider slite med depresjoner, angst og utbrenthet.

For det henger igjen. Ting går ikke over med et knips. Og det var nettopp kampen for at ting skulle gå over som hindret det å forsvinne.

Å bli så rørt at det renner over

For et par uker siden gikk jeg forbi en gammel mann som satt på Nationaltheateret og spilte gitar. Jeg så ham ikke først. Jeg var for opptatt i min egen boble. Oppslukt av Spotifys univers strømmende gjennom et lydisolerende hodeapparat. Men da jeg så ham, tok jeg av musikken og stoppet opp. Jeg brukte sansene. Jeg lyttet. Jeg observerte. Musikeren med den tomme kofferten han hadde lagt frem for penger. Den skjøre sangstemmen. Det dystre høstværet. Menneskene som hastet forbi, totalt upåvirket av det musikalske unikumet av en mann som spilte rett ved dem. Totalt upåvirket av hverandre. Totalt oppslukt i sin egen boble, livredd for å bli avbrutt av omgivelsene.

Tårene presset på. Jeg ble først rørt. Så veldig rørt. Deretter ble jeg så rørt at jeg hulket. Jeg måtte bort derfra. Jeg klarte ikke å stoppe. Etter hvert fikk jeg ikke puste. Og jeg skjønte at nå skjedde det igjen. Den brennende steinen i magen flyttet seg til brystet og tok totalt over. Jeg kjempet imot, men det ble bare verre og til slutt stod jeg i en bakgate og hyperventilerte.

Det blir bedre

Å bli så rørt at det går over i et angstanfall er ikke første gang, og sikkert ikke siste. Kroppen setter igang en reaksjon, og samtlige følelser ser sitt snitt til å hoppe på den emosjonelle bergogdalbanen som er satt igang. Plutselig skal alt ut, ukontrollert og samtidig. Og jeg kan velge å kjempe imot, eller bare slippe opp. La det som kommer få komme. Jeg vet jo at det går over. Jeg vet det nå. Og om ikke det går over, så tilegner man seg metoder og verktøy for å takle det. Og da går det på en måte over da og. Det ene utelukker ikke det andre, og lykken kan være der uansett!

Sammen er vi sterkere enn sterkest

Noen dager er tøffere enn andre. Noen uker er tøffere enn andre. Noen måneder er tøffere enn andre. Men det hjelper å vite at det går over. Det hjelper å snakke med noen. Det hjelper å vite at du ikke er alene. For vi er mange som har det tøft, selv om det ikke alltid syntes på overflaten. Det hjelper også å få være der for andre. Vite at mine erfaringer med det vonde kan hjelpe noen andre å få det bedre. Det er derfor jeg skriver dette, i håp om et enda mer inkluderende samfunn der det ikke er tabu å si at man skal til psykologen i lunsjen. For meg har det også hjulpet å bli komfortabel med å si nei til ting, og ikke gå helt i spader av å ikke få med meg alt mulig. The Joy of Missing Out kombinert med Per Fugellis råd om å gi litt mer faen har blitt mine beste resepter for å ta vare på egen helse. I tillegg er det viktig å huske at ting tar tid. Å rushe gjennom noe legger bare til rette for tilbakefall.

Og det går fremover. Jeg blir friskere. Og klokere. Jeg har langt større selvinnsikt i egen begrensning og gjør derfor bedre valg for kropp og sinn. Jeg er flinkere til å senke giret og verdsette timeouter. Jeg er flinkere til å ta til meg støtte fra venner, familie og kjæreste. For det hjelper å snakke om det. Det hjelper å omgi seg med bra folk. Sammen finner vi en balanse. Sammen er vi sterke! For som min gode venninne Ida sier: Det er en fin påminnelse om at oppi det hele så er vi bare noen rare dyr som gjør så godt vi kan med det vi har foran oss.

Jeg avslutter med et dikt av min favorittpoet, Trygve Skaug:

du mener livet

er en kamp

jeg er enig

men rett som det er 

er det hjemmekamp

og vi topper laget

har sola i ryggen

m e d v i n d

og alle heier på oss

Jeg heier på deg!

 

Hva er egentlig en multipotensialist?

Så- når har jeg mast en del om dette i det siste, men hva er egentlig en multipotensialist? Flere av dere har allerede hørt episoden der jeg blir intervjuet på Power Ladies Podcasten. Jeg setter så umåtelig stor pris på alle tilbakemeldingene Yrja og jeg allerede har fått. Tusen millioner takk! Det er så gøy at når man tror man bare har sittet og bablet i en time, har man faktisk truffet en nerve der så mange kjenner seg igjen. Det er kult. Og viktig. For vi trenger flere av de som tør å gå sine egne veier og skape sin egen arbeidssituasjon som gjerne strider imot det klassiske karrierestigespillet.

Si som Pippi: Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!

Multipotensialist / Slashie

En multipotensialist er et av mange ord som beskriver mennesker som på en kreativ måte fletter sammen ulike interesser og akademiske retninger uavhengig av tilhørende kontekst.

Vi kan legge opp alle våre interessefelt og lidenskaper som byggestein i en større mur der alt på en eller annen finurlig måte kan gi synergieffekter til hverandre. Finansforståelse gir plutselig innsikt i hvordan å pitche inn en tekst til et magasin. Fotograferfaringen gir forståelse i andre kreative prosesser. Lagspillerfaring gir medfart i oppstartsarbeid og pianospilling øker hukommelsen i foredragsholding.

Konformt stigespill

Det å være låst til den generelle forståelsen om at det å hoppe mellom interesser er en bipolar og fragmentert måte å bygge en karriere på, er en noe uheldig forståelse i dagens næringslivssutvikling. Vi lever i en verden der verdensbildet virkelig har godt av noen basketak i det konforme stigespillet vi har formet til et samfunn.

Innovasjon og nytenking oppstår i møtepunktet mellom to eller flere områder, som nødvendigvis ikke har en eksisterende sammenkobling. Dette definerer entreprenøren Emilie Wapnick som en idésyntese – der man med en økt grad av tverrfaglighet lettere kan få kjøtt på beinet i kreative prosesser. Hun definerer også tilpasningsevne og læringskurve som noen av superkreftene til det vi nå identifiserer som mulitpotensialister.

Hør podcasten her.

Les mer om det å være en multipotensialist her.

Eller sjekk ut Emilie Wapnick sin blogg her.